Heeey.
Dette innlegget har jeg hatt lagret en stund, helt glemt å dele det.
Så nå får dere lese litt mer om mine meninger.
Husk at jeg alltid overdriver litt i disse innleggene!!
Ja, nå har jeg virkelig lest en linje for mye fra disse toppbloggerne. At det virkelig finns så selvopptatte,
skjønnhetsoppslukte, bortskjemte, overpyntede jenter. Jeg tror jeg bæsjer på meg. Altså, hva i h*lvette er det som skjer med verden?
Jeg har aldri fulgt toppbloggerne vi har i Norge, men for et par uker siden gav jeg en av jentene en sjanse.
Hun virket smart og tøff i forhold til mange andre. Jeg hadde fram til for er par dager siden likt denne blonde jenta ganske så greit,
men etter et innlegg jeg leste var det nok. Det kom faktisk som et sjokk. Etter jeg skummleste hennes innlegg, ble jeg forbanna og faktisk skuffet.
Jeg logget meg rett inn på bloglovin og sluttet å følge bloggen hennes. Shiiieeed.
Nå undrer dere sikkert på hva hennes innlegg handlet om, og ja det skal jeg fanken meg si dere; plastiskkirurgi.
Denne, nok så pene unge damen, ville så gjerne operere sin så vidt klumpete nese. Og dette skulle hun gjøre så fort vekta viste 55 kg. WTF?!
Hun skulle nemlig belønne seg selv med plastisk kirurgi så fort hun kunne stå på vekta å veie 55 kg.
Spør du meg så er denne jenta helt sykt opptatt av utseende. For det første vil hun gå ned flere kilo, og deretter operere noe hun er født med.
Jeg blir litt ordløs kjenner jeg. Tenk å bruke penger på slikt?!
Men ikke nok med det, hun skrev om at folk måtte ha sine egne meninger og at hun sto for sitt. Jojo, bra for deg.
Heldigvis nevnte hun at dette kanskje ikke gjorde henne til det beste forbildet for sine lesere..Oh yeah, I totally agree.
Hva er greia? Hvorfor må alltid folk finne feil på seg selv og rette det opp med kirurgi, dietter osv.
Jeg tror at hvis du først forandrer noe ved ditt utseende vil du finne fler ?feil? som du etter hvert vil rette opp.
(Bilde fra Google)
Tenk å bruke så mye penger på å gjøre deg selv til mindre deg?
Vi ?rike? mennesker, om jeg kan kalle oss i vesten det, kaster penger ut ruta for å bli mer fornøyde med oss selv.
Altså, jeg tror den beste måten for å bli fornøyde med seg selv er rett å slett å godta den vi ble født som.
Vi ser ut som vi gjør, mange av oss er så heldige. Vi har to hender, to bein, ti fingre osv.
Hva med de som ikke er like heldige som oss? Hva med de som sitter i u-land uten en arm eller et øre? De som ikke har råd til plastisk kirurgi.
Jeg tror ?fattige? mennesker likevel setter pris på det lille de har. De har jo ikke råd til å rette på klompen på nesa si.
Jeg kan se for meg at mannen uten venstrearma si sitter for seg selv i et lite skur av et hus å tenker ?Jeg har iværtfall høyre arma?.
Jeg blir flau over at jeg lever blant mennesker som er så opptatte av utseende slik at de bruker massevis av penger for å forandre på seg selv.
Hva mer kan jeg si? Dette betyr ikke at jeg synes at jeg derimot er perfekt.
Å nei da, hadde jeg vært like opptatt av utsende ville jeg nok løftet på øyenbrynene, fylt overleppa, tatt fettsuging av magen,
insprøytet meg med bruningsmidler, minsket nesa, operert inn muskler rundt omkring osv osv. Men dette vil jeg ikke. Jeg vil være stolt av den jeg er.
Min mor og far har skapt meg, og jeg ble som jeg ble. Og jeg aksepterer det like mye som jeg liker utseende mitt.
Hvis jeg stiller meg foran speilet en dag konsentrer jeg meg alltid om det positive.
Hvis jeg først legger merke til noe jeg misliker slår jeg alltid om hjernen min og fokuserer på det positive.
OJ, i dag var håret mitt fint. Kanskje ikke alle klarer å tenke som meg, men da er jeg vel heldig slik.
Jeg kommer aldri til å sette meg ned å lese bloggene til disse skjønnhetoppslukte jentene igjen.
Det er bortkastet tid. Da leser jeg heller bibelen. Høhø.
Nei altså, nå har jeg fått ut litt om mine meninger. Kunne sikkert skrevet enda mer?..
Så om jeg har noen lesere som føler seg uhyggelig truffet at dette, beklager.
- Hulda Kristina -
